Lyden av kirke

Tekst: Bodil Maroni Jensen og Karina Ayguavives Krokaa
Foto: Christian Houge, Jarle Nyttingnes og Katinka Hustad
Publisert: 15.05.2019
Klikk på Soundcloud-ikonet i høyre hjørnet av vinduet, for å høre hele episoden. Lyden av er også tilgjengelig på iTunes og Spotify.

– Det er veldig mye i en kirkemusikerstilling man må gjøre, som man ikke hadde trodd – rigge stoler, steke vafler, kopiere noter, arkivere.

 

Yngvild Wattum Stuksrud, kantor

Kirkemusikkutdanningen ligger til grunn for alle studiene ved Norges musikkhøgskole.

1883

Ludvig Mathias Lindeman og sønnen Peter Brynie Lindeman starter Lindemans organistskole i Christiania, med 12 elever.

1892

Antallet elever har steget til 175. Organistskolen tar navnet Musikkonservatoriet i Oslo.

1959

Musikkskolen Veitvet grunnlegges av Olav Selvaag.

1973

Norges musikkhøgskole åpner i Oslo. Musikkskolen Veitvet blir til Østlandets musikkonservatorium, og Lindemans musikkonservatorium avvikles.

1988

Bygget på Majorstua åpner.

1996

Norges musikkhøgskole, Østlandets musikkonservatorium og Buskerud musikkonservatorium slår seg sammen, men har fremdeles på to ulike studiesteder.

2007

Musikkhøgskolen utvider lokalene på Majorstua, og for aller første gang får Norges musikkhøgskole ett samlet studiested.

Det finnes både ønsker og forventninger om at populærmusikalske sjangre som pop, rock, rap, viser, gospel skal ha sin plass i kirken, på linje med tradisjonell kirkemusikk.

– Når Den norske kirke nå har tatt de mangfoldsvalgene den har gjort, kan ikke utdanningen bare late som om alt er som før. Utdanningen må også svare på etterspørselen i kirken, sier Solveig Christensen, som har skrevet doktorgrad om kirkemusikeren.

Kantor Yngvild Wattum Stuksrud forteller at man som kirkemusiker ofte får forespørsler om å spille musikk fra for eksempel YouTube. Videre sier hun at selv om det er vanskelig å ta noe ut, så må noe inn – både besifringsspill og barnekor mangler. Mange kirkemusikere føler på at de skal kunne alle sjangre, men skal man finne ut alt selv, kan det ta ti år.

– Ofte ønsker folk musikk man ikke har muligheten til å skaffe notene til på kort varsel. Kanskje kommer de med det samme dagen, og det forventes at det skal spilles der og da. Hvis det er en konflikt, så må det være om vi skal være konsertorganister og spille repertoar, eller om vi skal gjøre alt det man gjør i en kirke, med band, kor og barn i tillegg.

Henriette Skagen, pianist og kirkemusikkstudent

– Etter hvert har jeg skjønt at det grunnlaget man har fått gjennom fagene – liturgikk, salmelære, komposisjon – absolutt alt det bruker jeg i min stilling. I korarbeidet består mye av jobben min av å holde folk varme, bygge opp og rett og slett være entreprenør.

Yngvild Wattum Stuksrud

Sindre Seim Gulbrandsen, tredjeårsstudent på kirkemusikkstudiet, legger vekt på at hvert orgel er bygget til det rommet de står i. Derfor er det en stor del av organistlivet å bli kjent med nye orgler. Han ønsker også å gjøre gudstjenester mer attraktive gjennom musikken, og selv om han mener den rytmiske musikken har fått en større plass i kirken i løpet av de siste femti årene, er også han opptatt av å videreformidle den klassiske kirkemusikkarven.

– Orgelet er som et orkester styrt av én person.

Sindre Seim Gulbrandsen

Ifølge Statistisk sentralbyrå går andelen av befolkningen som er medlem av Den norske kirke ned, i takt med antall døpte, konfirmerte og kirkelige gravferder. Men flere deltar på kirkelige kulturarrangementer. Kirken er med andre ord i endring – også vår bruk av den. Det har konsekvenser for kirkemusikken.

Organist, kantor og professor på kirkemusikkstudiet Inger Lise Ulsrud beskriver studiet som en kontinuerlig prosess.

– Det må vi, fordi kirkelandskapet og behovene endrer seg. Vi utvikler oss og justerer hele tiden.