Forstår du?

Tekst: Guro Istad
Foto: Charlotte Wiig, Film: Paragon Features
Publisert: 04.12.2018

Hvordan forsker man på musikk og hva kan det brukes til? Norges musikkhøgskole er mest kjent for å utdanne fremragende musikere og komponister. De færreste vet at NMH har landets største forskningsmiljø innen musikk. Undersøkelser viser at enda færre vet hvordan man forsker, og hva det forskes på.

 

Vi ga derfor forskere ved Norges musikkhøgskole en utfordring, forklar forskningen din til tre forskjellige personer.

– Vi ville utfordre forskerne våre på å forklare prosjektene sine på en måte som kan nå et større publikum. Uansett er det i møtet mellom mennesker at forskning får verdi.

I det hele tatt har vi tro på at resultatene av vår kunnskapsutvikling kan være interessant og viktig for mange, sier kommunikasjonssjef ved NMH Kjetil Asdal Bjørgan.

Vi har snakket med seks forskere og først ut er Christian Kjos.

Christian Kjos

Christian Kjos har spilt piano siden han var 11. Da han begynte med kirkeorgel et par år senere, oppdaget han barokken, primært Bach, deretter flere. Men interessen omfatter mer enn musikken.

– Det er noe med det historiske som fascinerer meg; fra bygninger til instrumenter. Vi setter sammen informasjonen vi har fra 1700-tallet for å danne oss et klarere bilde. Det er fascinerende å se samfunnsutviklingen. Hvordan man oppdro barn, skolesystemet, læring og den sterke håndverkstradisjonen, sier Kjos.

Christian Kjos (f. 1980) er blant våre mest aktive cembalister. Etter studier ved Norges musikkhøgskole og Schola Cantorum Basiliensis i Basel har han vært frilans cembalist i flere ledende ensembler og orkestre, som Barokkanerne og Norsk Barokkorkester. Christian er medlem av det Sveits-baserte Ensemble Meridiana som har vunnet flere priser i internasjonale konkurranser innenfor tidligmusikk. Han er forsker ved Norges musikkhøgskole og jobber i fagseksjonen for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon.

«Realising the Loudie»

For tida jobber Christian Kjos med forskningsprosjektet «Realising the Loudie» – eller mer presist: «Hvordan kan generalbasstemmen i Händels kantater for én sangstemme utformes? Hva er cembalistens handlingsrom, og kan akkompagnementet ha en mer ledende rolle enn det som er normen?»

Og det store spørsmålet er nå hvordan Christian klarer å formidle sin forskning til våre utvalgte representanter for folket.

Cembalistens rolle og muligheter

En av barokkens store mestere, Georg Friedrich Händel (1685-1759), tilbrakte fire år i Italia da han var tidlig i tjueårene. I disse årene hadde han en enormt spennende, variert og til tider eksperimentell produksjon som omfattet flere operaer, oratorier, kirkemusikk og rundt hundre verdslige kantater av ulikt format. Mye av det Händel skrev i disse kreative årene, gjenbrukte han i resten av karrieren sin – et skattekammer for ham selv og for oss i dag.

Noen av Händels største verker:

1717

Water Music.
Skrevet for King George til en utendørskonsert ved elven Thames.

1733

Suite i D-moll, HWV 437, III. Sarabande.
Händels mest streama låt på Spotify.

1741

Messias.
Oratoriet har blitt et av verdens mest framførte korverk.

1749

Music for Royal Fireworks.
Ble skrevet for Green Park i London sitt fyrverkeri.

Christian Kjos’ kunstneriske arbeid tar for seg kantatene for én sangstemme og generalbass, og retter søkelyset på cembalistens rolle og muligheter i utformingen av generalbasstemmen. Det er avgjørende for det klingende resultatet. Mulighetene er mange i spenningsfeltet mellom improvisasjon, komposisjon, kildeorientert spill, fri fantasi og spekulasjoner. – Disse enestående kantatene har ennå ikke fått den oppmerksomheten de fortjener blant utøvere, musikkvitere og publikum, sier Kjos.

Softies og/eller loudies?

Det er til tider store uoverensstemmelser mellom hva historiske kilder forteller oss om generalbasspill og hvordan dagens cembalister håndterer faget. Det har vokst fram to ulike hovedretninger: de som akkompagnerer diskret, med få stemmer og et spartansk uttrykk – kalt softies, og de som mer aktivt griper inn i det harmoniske forløpet med flere stemmer og et fyldigere, rikere uttrykk – loudies – derav prosjektets tittel.

Kjos ønsker å bidra til å utdype forståelsen for faget og generalbassens iboende muligheter. Forhåpentligvis vil dette kunne utfordre estetiske syn og konvensjoner blant flere fløyer innen dagens tidligmusikkbevegelse, der sterke meninger følger sterke personligheter og utøvere.

Og hvordan gikk det med forsøkskaninene våre? Christian klarte uten tvil å forklare det han driver med på en folkelig og forståelig måte. Om vi har vervet nye tilhengere av generalbass og cembalo, vil tiden vise. Men en ting er sikkert, Sara på sju år har i alle fall lært noe nytt.